Om stiftelse

En stiftelse er en selvstendig rettssubjekt som disponerer en formuesverdi som ved en  rettslig disposisjon selvstendig er stilt til rådighet for et bestemt formål av ideell humanitær, kulturell, sosial eller annen art.
Ingen  har eierrådighet over en stiftelse, stiftelsen eier seg selv. Eller rettere sagt; formålet eier stiftelsen. Enhver stiftelse har nemlig en primæroppgave; å realisere stiftelsens formål.
Stiftelser betegnes ofte som legat eller fond, men det avgjørende er ikke hvilket betegnelse som er brukt. En rettsdannelse som oppfyller vilkårene til å være stiftelse etter stiftelsesloven, er en stiftelse uavhengig av hva den kalles.

Ved opprettelsen av stiftelsen oppgir oppretteren eiendomsretten til formuesverdien, som overtas av stiftelsen. Stiftelser er i likhet med blant annet selskaper og foreninger egne juridiske personer. Det betyr at en stiftelse selv kan stå som eier, at den kan pådra seg forpliktelser, og at den kan være part i avtaler og prosesser.

Stiftelser er selveiende institusjoner. Det vil si at de ikke har eiere. Dette skiller stiftelser fra selskaper, hvor selskapsdeltakerne eier en andel av selskapets formue, har rett til en andel av selskapets overskudd og styrer selskapet i kraft av sine eierposisjoner. Det skilles mellom næringsdrivende stiftelser og andre stiftelser. Stiftelser har et vidt spekter av formål. Tradisjonelt har stiftelser gjerne vært opprettet for å fremme ideelle formål, for eksempel av sosial, humanitær, religiøs eller utdanningsmessig art. Stiftelsens virksomhet har da gjerne gått ut på å drive passiv kapitalforvaltning, det vil si utdeling av avkastningen av grunnkapitalen. Stiftelsesformen brukes imidlertid også til å fremme andre typer formål og til å drive andre former for virksomhet. Et slik formål kan være drift og forvaltning av boliger.

Stiftelser ledes av et styre og styres av vedtekter som utarbeides av oppretteren. Ut over dette plikter stiftelsen å være selvstendig i forhold til stifter. Stifter har ikke mulighet til å ta ut utbytte av evt overskudd i stiftelsen. de har heller ikke anledning til å la egne interesser gå foran stiftelsens interesser. Stifter kan ha rett til å vele styremedlemmer, men minst 1 styremedlem kan ikke være fra stifter. Når styremedlemmene møter i stiftelsesn styre skal de alltid sette stiftelsens interesser først.

Stiftelser reguleres i Norge av lov om stiftelser (stiftelsesloven) fra 2001, i kraft 1. januar 2005 (enkelte bestemmelser trådde i kraft litt senere på året

stiftelser er underlagt stiftelsestilsynet. se hjemmeside.